Statuen Sagarbeideren ble avduket under byfesten i Lillestrøm lørdag
16. juni 2007.
Den er reist til minne om alle de som arbeidet på sagbrukene da Lillestrøm ble til og i mange tiår framover.
I 1854, samme år som Hovedbanen ble innviet, ble det vedtatt en lov som fikk stor betydning for Lillestrøm: Sagbruksprivilegiene fra 1688 ble opphevet, og det ble tillatt, riktignok først fra 1860, å bruke dampmaskin også ved sagbruksdrift. En gruppe bønder, samt noen andre fra Brandval i Solør, var blant de som raskt så at en dampsag kunne legges hvor som helst uavhengig av vannkraft. Og de forstod at i kombinasjon med jernbanen ville flaten ved Nitelva egne seg ypperlig. De startet med byggingen, og den første saga, kalt Brandvalsaga - eller Brandvoldsaga -, stod klar til å bli satt i gang i 1860. Den ble bygd rett ved jernbanebroen, i Sagparken der dampmaskinhuset fra 1899 nå ligger. Ettersom det i 1859 - 60 nesten ikke fantes bolighus på stedet, ble det også bygd en bruksbestyrerbolig, det første sveitserhuset på Lillestrøm. Det står der fortsatt i dag. Brandvoldsaga ble senere overtatt av Lillestrøm dampsag og høvleri, men Brandvoldnavnet er bevart i Brandvoldgata som går fra Brugata opp til Gjerdrumsgata. Det varte ikke lenge før flere dampsager ble bygd langs elvebredden, hvor de kom til å ligge som perler på en snor. I 1874 var det sju sagbruk i Lillestrøm.
Lillestrøm dampsag og høvleri ble etter hvert et av de riktig store i Norge. Bruket hadde i mange år kontrakt om leveranse av trematerialer til Australia. I 1891 ble det skåret 4581 tylfter tømmer
(en tylft = 12 stk.), 6394 kubikkmeter kassebord og 8591 kubikkmeter høvlet plank ved denne saga. Med en enkelt fullrigger ble det i 1904 sendt 400 kubikkmeter høvlede bord fra Lillestrøm dampsag og høvleri til Melbourne i Australia. Dette var den største plankelast som noen gang var tatt ombord i Christiania.
Den er reist til minne om alle de som arbeidet på sagbrukene da Lillestrøm ble til og i mange tiår framover.
I 1854, samme år som Hovedbanen ble innviet, ble det vedtatt en lov som fikk stor betydning for Lillestrøm: Sagbruksprivilegiene fra 1688 ble opphevet, og det ble tillatt, riktignok først fra 1860, å bruke dampmaskin også ved sagbruksdrift. En gruppe bønder, samt noen andre fra Brandval i Solør, var blant de som raskt så at en dampsag kunne legges hvor som helst uavhengig av vannkraft. Og de forstod at i kombinasjon med jernbanen ville flaten ved Nitelva egne seg ypperlig. De startet med byggingen, og den første saga, kalt Brandvalsaga - eller Brandvoldsaga -, stod klar til å bli satt i gang i 1860. Den ble bygd rett ved jernbanebroen, i Sagparken der dampmaskinhuset fra 1899 nå ligger. Ettersom det i 1859 - 60 nesten ikke fantes bolighus på stedet, ble det også bygd en bruksbestyrerbolig, det første sveitserhuset på Lillestrøm. Det står der fortsatt i dag. Brandvoldsaga ble senere overtatt av Lillestrøm dampsag og høvleri, men Brandvoldnavnet er bevart i Brandvoldgata som går fra Brugata opp til Gjerdrumsgata. Det varte ikke lenge før flere dampsager ble bygd langs elvebredden, hvor de kom til å ligge som perler på en snor. I 1874 var det sju sagbruk i Lillestrøm.
Lillestrøm dampsag og høvleri ble etter hvert et av de riktig store i Norge. Bruket hadde i mange år kontrakt om leveranse av trematerialer til Australia. I 1891 ble det skåret 4581 tylfter tømmer
(en tylft = 12 stk.), 6394 kubikkmeter kassebord og 8591 kubikkmeter høvlet plank ved denne saga. Med en enkelt fullrigger ble det i 1904 sendt 400 kubikkmeter høvlede bord fra Lillestrøm dampsag og høvleri til Melbourne i Australia. Dette var den største plankelast som noen gang var tatt ombord i Christiania.
